TEST: Yamaha NS-2000A

For ikke lenge siden testet vi et par høyttalere fra Yamaha, som i seg selv ikke er oppsiktsvekkende. Men det spesielle med NS-5000 er at de ligger i en prisklasse hvor Yamaha aldri har vært før. High-end-klassen. Der er konkurransen beintøff, og man skulle tro at Yamaha ville slite med å hevde seg mot mer etablerte high-end høyttalerprodusenter.

Den gang ei. Yamaha NS-5000 er blant de fineste høyttalerne i sin klasse.

Høyttalerne er en moderne utgave av NS-1000 og NS-2000, som da de kom på 70 og 80-tallet, var en sensasjon. Den gang var det ikke vanlig med japanske høyttalere i samme prisklasse som Bowers & Wilkins og KEFs dyreste høyttalere. Det er det ikke nå heller, men etter NS-5000 testet vi stativhøyttalerne NS-3000, og ble mildt sagt like forbløffet. Vi ante et mønster, og under high-end-messen i München i 2022 viste Yamaha denne: NS-2000A.

Som er en høyttaler til halve prisen av et par NS-5000. De stiller i samme klasse som Bowers & Wilkins nye 700-serie og KEFs R Meta-serie, blant andre. Med andre ord i premium-klassen. De koster litt mer enn et par B&W 702 S3 og KEF R11 Meta, og er omtrent priset likt som et par Dynaudio Contour 30. Som lenge var vår referanse i denne klassen.

De gulvstående NS-2000A er ikke en direkte etterfølger etter NS-2000. Som var en påkostet utgave av NS-1000, men en helt ny høyttalermodell. I en ny premium-serie som også består av stativhøyttalerne NS-800A og NS-600A.

Som nevnt, vi ante et mønster og nå har Yamaha fem høyttalermodeller i det øvre sjiktet.

Harmonious Diaphragm

Den slanke høyttaleren er som mange andre, en treveis høyttaler i et kabinett med bassrefleksport. Men Yamaha går også her sine egne veier, og høyttalernes design som er inspirert av Yamahas konsertflygler og derfor kommer i sort pianolakk, er bygget litt annerledes. 

Yamaha holder seg trygt til sitt True Sound-begrep, som betyr at høyttalerne skal lyde naturlig. For å få det til har de laget en helt ny membran bestående av Zylon og grantrefibre. Mens Zylon er et enormt sterkt, dødt og syntetisk materiale (1,5 mm Zylon-tråd kan løfte ett tonn), brukes grantre i flygler for å gi instrumentet de samme egenskapene uansett frekvens. 

I NS-2000A brukes det nye membranmaterialet kalt Harmonious Diaphragm, i de to 16 cm basselementene, den nye 8 cm mellomtonedomen, og det 30 mm store diskantelementet. Nettopp fordi Harmonious Diaphragm gir de samme egenskapene uansett frekvens.

Resonance Suppression og Acoustic Absorber

Diskant- og mellomtoneelementet bruker de samme spesialformede rørene på baksiden som vi kjenner fra testene av NS-5000 og NS-3000. De fungerer som resonansabsorbenter og hindrer samtidig at elementene går i kompresjon under belastning.

Kabinettene er ikke fylt med dempemateriale innvendig, for som alle oppegående høyttalerkonstruktører vil fortelle deg, dempes også dynamikken og transientresponsen med for mye dempemateriale. Også her har Yamaha hentet fra de dyreste høyttalerne og montert absorbenter på innsiden av det forsterkede kabinettet. Acoustic Absorber kaller Yamaha dem, og hver høyttaler har to stykker på innsiden.

Djevelen ligger i detaljene heter det, og høyttalerne har massive høyttalerterminaler i forgylt messing. Samme materiale brukes i de konisk formede føttene under utriggerne, og innvendig er delefilteret blant annet konstruert med MCap Supreme Classic kondensatorer fra Mundorf.

Delefrekvensen er oppgitt til 750 Hz mellom bass og mellomtone, og 3500 Hz fra mellomtonen. Følsomheten på oppgitte 88 dB er absolutt godkjent, det samme er motstanden på 6 Ohm, som ikke skal synke under 3,5 Ohm. Tall som indikerer at vi har med en relativt enkel høyttalerbelastning å gjøre.

Harmonisk lyd

Yamaha-høyttalerne fungerte som hånd i hanske med en Yamaha A-S3200. En av de beste integrerte forsterkerne i sin klasse. Den potente forsterkeren hadde stålkontroll på høyttalerne, og tillot at jeg dro opp volumet til konsertnivå, uten noen problemer. Etter noen dagers innspilling oppdaget jeg at høyttalernes bassgjengivelse ble stadig bedre, og på Dire Straits Private Investigations, fikk jeg merkbart dypere og strammere bassgjengivelse. 

Slagverket kom bedre fram i lydbildet, og bassen ble gjengitt med større autoritet etter innspilling.

Det skjedde også noe med resten av lydbildet. Som fremstår som uvanlig godt balansert. Det er ingen deler av frekvensområdet som henger etter eller stikker seg fram, men de første dagene opplevde jeg at klangen var ganske tørr. Klaveropptak som Keith Jarrett trios Still Live, manglet luftigheten og dybden jeg hadde hørt på B&W 702 S3. Detaljer og nyanser nølte nesten med å bli en del av lydbildet, men du verden så mye bedre det ble etter noen timer med musikk.

Jeg vet ikke om det er membranmaterialene som trenger tid, men etter hvert som tiden gikk åpnet høyttalerne seg mer og mer opp, og lydbildet vokste særlig i dybden, med den samme forsterkeren tilkoblet. Det ble langsomt åpnere, klangnyanser fra nevnte Still Live kom tydeligere fram i lydbildet, som jeg oppfattet som nøytralt med et hint av varme.  

Det kledde Thomas Dybdahls If We Want it, it’s Right perfekt. Opptaket er breddfullt med atmosfære og klangnyanser, som ble nydelig gjengitt. Slagverket lød uvanlig fokusert, og bassen ble gjengitt med en autoritet jeg sjelden forbinder med 16 cm basselementer. Mellomtonen ga vokalen en naturlig varme, men jeg tok meg i å savne luftigheten til et par Dynaudio Contour 30. 

Klaverklangen på Dybdahls It’s Always Been You, er litt mørkere og litt mer tilbaketrukket sammenlignet med Contour 30, men det kler Køln-konserten til Keith Jarrett perfekt. Det opptaket er nemlig klangmessig lysere, og her får det mer dybde, særlig i bassen hvor Yamaha-høyttalerne gjengir klaverets nederste oktaver med mer fylde og klangdybde.

Vokaler er forresten en disiplin hvor Yamaha-høyttalerne er uvanlig behagelige å lytte til. De minner litt om KEFs R-serie med Meta og UNI-Q-elementet, som har noe av den mest fokuserte og punktformede mellomtonegjengivelsen i denne klassen.

Mellomtonen er fremragende fokusert, og gitarer og piano mangler ingen ting av den varmen som gir klangen realisme. Enkelte vokaler kan oppfattes som litt tørre, andre vil si nøytrale, men det skinner ikke på samme måte i mellomtonene som det kan gjøre fra en KEF-høyttaler med nyere UNI-Q-element.

Vokalen på Sades Soldier of Love er herlig varm og selv når jeg spiller høyt, klarer jeg ikke å provosere fram oppbrytning eller forvrengning som gjør vokalen skarp eller ubehagelig. Balansen i høyttalerne er nær perfekt, men jeg forsøkte også med Yamaha R-N2000A bare for å se om romkorreksjon ville utgjøre en forskjell. Den har nemlig Yamaha YPAO romkorreksjon, som bruker en mikrofon til å måle responsen i rommet og DSP til å korrigere frekvensresponsen i rommet.

Receiveren R-N2000A er bygget på en mindre versjon av A-S3200, bare med en oppgradert strømforsyning, og strømming innebygget. Den er ikke like kraftig og kontrollert som 3200, men har likevel stålkontroll på høyttalerne. Med YPAO aktivert kommer faktisk mellomtonen litt bedre fram i lydbildet, og bassgjengivelsen trekkes litt bak uten å miste sin autoritet. Det er ingen tvil om at en R-N2000A kan forbedre lyden fra de fleste høyttalere. Med fjernkontrollen kan man slå av og på romkorreksjon etter hva man foretrekker.

Den slanke Musical Fidelity A1, i ny utgave og med 2 x 25 W i klasse A-drift – mesteparten av tiden, høres ikke umiddelbart ut som en hit sammen med et par gulvstående høyttalere som koster fire ganger så mye. Men jeg måtte prøve. Selv om forsterkeren ikke har all verdens effekt på papiret, fylte den rommet med organisk lyd med varm klang og overbevisende bass. Slagverket på Dire Straits Private Investigations fikk ikke den samme dynamiske autoriteten som med Yamaha-forsterkeren, men vokalen var krystallklar og lydbildet stort. Radka Toneffs Fairytales var en ren glede å lytte til, med fokusert og dyp klaverklang og fremragende vokalgjengivelse.  

Konklusjon

De gulvstående Yamaha NS-2000A er ikke overraskende fremragende musikkformidlere. Det finnes mer hardtslående høyttalere der ute, og høyttalere med enda mer innsikt, men få som lyder så harmoniske og balanserte i samme prisklasse. Sonus faber og Dynaudio har høyttalere med mange av de samme kvalitetene, men de koster mer. Bowers & Wilkins og KEF har høyttalere i samme klasse som koster mindre, men spiller ikke med den samme autoriteten i dypbassen. Vårt råd er å lytte før man kjøper, og ender man opp med NS-2000A finner man etter hvert ut at pengene var vel anvendt. For dette er en oppsiktsvekkende god høyttaler, tross sitt beskjedne utseende i sort pianolakk. Bare synd at det tar så lang tid før de åpner seg.